SELF

SELF
Åpning torsdag 20. november kl. 18.00
Artist Talk lørdag 22.11. kl. 18.00
Teknologisk verksted High & Low søndager 30.11 og 14.12 kl. 13.00 / gratis og åpent for alle.
English text

I det vi våkner opp fra drømmen om høyteknologien som et frigjørende prosjekt og digitale utopier om nettverksdemokratier bare er et svakt flimmer under øyelokket, kan det hende at vi glir inn i en mørkere fantasi. I denne visjonen har teknologien blitt et monster, en fetisj, som er aktiv i stedet for oss og slik dekker over vår impotens. Denne utstillingen presenterer verk som på ulike måter undersøker muligheter for språklige fellesskap og hva som konstituerer et selv i en tid der teknologien har endret verden fundamentalt – også for dem som ikke besitter den. Gjennom arbeidene til seks kunstnere og kunstnersamarbeid presenterer utstillingen en refleksjon over estetikkens rolle og muligheter i en tid dominert av kommunikativ kapitalisme.

I arbeidene sine undersøker Øyvind Brandtsegg prosesser i naturen, kunstig intelligens, datamodeller for organisk «liv» og forhold mellom vitenskap og kunst. Han er opptatt av deling av kunnskap, åpen kildekode og digitale humaniora hvor forhold mellom menneske og teknologi tematiseres fra ulike perspektiver. Utstillingen viser to nye lyd/videoverk av Brandtsegg. Installasjonen [self.], som utstillingen låner sin tittel av, er en kunstig intelligens som er utviklet i samarbeid med Axel Tidemann. Tidemann forsker innen kunstig intelligens og er postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. [self.] er et individ som kan se, høre, og assosiere mellom opplevelsene sine. Den mottar sanseinntrykk fra de menneskene som oppsøker den via kamera og mikrofoner, og assosiasjonene uttrykkes som setninger av lydsegmenter eller minner, hvor hver lyd også har et tilhørende videominne. Lydinstallasjonen «Self reference» tøyer fysikkens grenser til det ytterste, og representerer et objekt som potensielt kan bryte lydmuren ved å stå helt stille.

Eirik Havnes er en ung lydkunstner, musiker og masterstudent i musikkteknologi ved NTNU. Utstillingen presenterer verket «The Agreement» fra serien «Feed Forward», en serie av seks lydinstallasjoner basert på feedback. Hver enkelt installasjon illustrerer et aspekt ved menneskets bruk av feedback; dialoger, selvrefleksjon, krangler og populisme. Mediet i alle installasjonene er lyd og feedback. «The Agreement» består av ni sirkelsagblader koblet til hverandre og påmontert kontaktmikrofoner og transducere. Sagbladene synger sin egen grunnfrekvens og sender tonen til hverandre. I denne utvekslingen av toner oppstår det en dialog hvor vi bare kan høre lyden av sagblader som er på samme bølgelengde, mens all uenighet forsvinner av seg selv.

Carolina Jonsson arbeider med visuelle og lydlige fragmenter som ofte er samlet i naturen, i det svenske landskapet hun bor i. Gjennom en omstendelig prosess og bruk av digital teknologi endres dette materialet og små perspektivendringer introduseres. Det vi ser er gjenkjennbart men samtidig fremmedgjort; en «natur» som allerede er endret gjennom en subjektiv opplevelse av den, gjennom en vilje til en form for symbiose eller «empati» med landskapene. Det er i det helt nære og hverdagslige Jonsson finner sitt materiale. Ved stadig å vende tilbake til og insistere på det samme, skaper Jonsson arbeider der intensiteten og kvaliteten i erfaringen er viktigere enn hendelsen i seg selv. Jonsson viser flere nye videoarbeider i utstillingen.

Agata Sander og Trond Nicholas Perry er henholdsvis arkitekt og kunstner, og har samarbeidet siden 2011. De bruker assemblage som konstruksjonsmetode og lavteknologiske løsninger som poetisk språk i objekter som befinner seg i grenselandet mellom skulptur, design og arkitektur. Interaksjon, samspill med omgivelsene og invitasjon til lek spiller en sentral rolle i alle arbeidene deres. Alle prosjektene de har realisert sammen har vært for det offentlige rom og for publikums bruk, også i gallerirommet. I utstillingen presenteres Spacebreaker, som kan beskrives som et stort leketøy. Spacebreaker ble skapt som en temporær utendørs prototype og i gallerirommet understreker den opplevelsen av utstillingen som en form for konstruert landskap. Sander har i tillegg produsert en arkitektonisk on-site struktur som tillater ulike måter å bevege seg og å være i gallerirommet på.

Filmen «This Place is Every Place» (2014) av kunstner, filmskaper og skribent Ane Hjort Guttu vises i TSSKs black box. Guttus arbeid kretser omkring spørsmål om makt og frihet i den skandinaviske post-velferdsstaten. Filmen er produsert som en del av rammen for det undersøkende prosjektet «Den nya modellen» på Tensta kunsthall. Dette prosjektet som er initiert av Maria Lind og Lars Bang Larsen undersøker arven fra utstillingen «Modellen: En modell for et kvalitativt samhälle» på Moderna museet i 1968. Guttus film er en poetisk og fiktiv skildring av en samtale mellom to søstre i Stockholmsforstaden Tensta, som handler om tro, både politisk og religiøs. Den arabiske våren og protestene i Tensta og andre steder i Sverige i 2013 utgjør bakteppet for filmen.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd.